Bio


    foto 1

    –Jeg har blitt fortalt av mammaen min at jeg begynte å synge da jeg var 2 år, avslører Hege Brynildsen, sanger og låtskriver fra det fertile musikkmiljøet i grensebyen Halden, –hun lærte meg skillingsviser og folkeviser, som jeg fremførte på søndagsskolen hver uke. Jeg hadde faktisk fast spillejobb der, en ny sang måtte til for hver søndag!

    Hege skildrer dette med poetisk presisjon på sangen ”I used to sing” på sitt selvtitulerte debutalbum, produsert av den amerikanske multiinstrumentalisten Fats Kaplin (for tiden medlem av Jack Whites backingband, tidligere spilt med Tom Russell, Pure Prairie League og Kevin Welch & Kieran Kane).

    Hun vokste opp i et godt over gjennomsnittet musikkinteressert hjem. Faren, Tor Brynildsen, var en av Norges første rocksangere på andre halvdel av 1950-tallet, og moren hadde sansen for country. Da Hege var sytten gjorde hun sin første duettinnspilling med faren, for en kassettutgivelse, der de tolket Kris Kristoffersons ”Loving Arms”.

    Senere har hun også gjort ”The Gambler”, skrevet av Don Schlitz og udødeliggjort av Kenny Rogers i 1978, sammen med faren.

    –Jeg har alltid vært opptatt av sangene, fremfor hvilken sjanger de tilhører. Favorittlåtskriverne er Bob Dylan, Johnny Cash, Warren Zevon og Nick Cave, de vender jeg stadig tilbake til.

    –For ti-tolv år siden oppdaget jeg bluegrass via Dolly Partons album The Grass is Blue (1999) og Little Sparrow (2001), varmen og ekteheten på disse platene var noe som virkelig traff meg.

    Hege er av den bestemte oppfatning at album ikke bør ha mer enn ti sanger og derfor har hun brukt tid på å skjære platen sin ned til begrenset perfeksjon bestående av åtte egne sanger og to svært, svært velvalgte covere; Amos Milburns 1950-sang om alkoholens ødeleggende konsekvenser, ”Bad bad Whisky” og Geraint Watkins (pianist for Nick Lowe) vakre ”Only a Rose”.

    –Disse egne sangene er de første jeg har skrevet i hele mitt liv, forteller Hege, –det var en som sa til meg at jeg måtte skrive egne sanger om det skulle bli noe greie på det. Så da bare måtte jeg jo gjøre det. Nå har jeg vel skrevet omtrent tyve sanger.

    Albumet ble spilt inn i Athletic Sound i Halden i dagene etter 22.juli i fjor sommer med noen av Norges beste americana-musikere, under direksjon av Kaplin, som selv bidrar med fele, steel gitar, akustisk gitar, baritongitar og koring.

    Omar Østli (Onkel Tuka, soloartist) spiller gitar og korer, Freddy Holm (Henning Kvitnes etc.) spiller mandolin og dobro, Gøran Grini (Paal Flaata, Chip Taylor) trakterer piano og trampeorgel, Terje Støldal (The Salmon Smokers) spiller bass, Rino Silden (Onkel Tuka) spiller banjo og Åsmund Solli (Onkel Tuka) perkusjon.

    Sammen har de skapt et lavmælt, men like fullt intenst lydbilde som Kaplin har beskrevet som gotisk folkcountry.

    Musikk som like gjerne kunne ha kommet ut av første halvdel av 1900-tallet, ikke ulikt det musikken til Gillian Welch gjør, som det Herrens år 2012.

    –Jeg har lært utrolig mye av å lage plate, jeg har hatt så utrolig flinke folk rundt meg, avslutter Hege, som ser frem til å bringe musikken sin til en bar eller en lav scene i nærheten av deg denne høsten.

     

    Forfatter: Tom Skjeklesæther

    Under nok en regnfull, norsk sørstatshimmel